Eiendom er definert her som mengden av de produkter en selv har laget eller mottatt fra andre i overensstemmelse med dette prinsipp.

Eiendomsrett er noe som kommer som resultat av at en primært eier sin egen kropp (og sjel) og deretter produserer ting med denne som da per definisjon blir ens egen eiendom. Dette systemet er derfor individualistisk da eiendomsretten er absolutt og kan ikke krenkes av noen - selv ikke staten.

Årsaken til at eiendomsretten er fundamental rettighet er det faktum at personer må være produktive (åndelig eller materielt) for å skape verdier for å oppnå lykke eller unngå ulykke. Den viktigste eiendomsretten er derfor retten til å bestemme over eget liv. Uten eiendomsrett til kroppen sin har en heller ikke eiendomsrett over det en lager med kroppen og det ene kan ikke separeres fra det andre.

Blått mener altså ikke at eiendom er det staten sier eiendom er fordi språkets betydning bestemmes ikke av sosialistene. Eiendom er altså uavhengig av politikk og det er ganske opplagt at det er slik ordet brukes selv blant barn. Dersom et barn lager en tegning vil denne naturlig oppfatte det slik at denne eier tegningen og andre kan ikke bare komme og ødelegge den. Da ville barnet protestere. Det er ganske opplagt for et barn at dersom denne gir bort tegningen kan den som da får tegningen gjør som den vil med den uten at den som gir det bort kan bestemme over tegningen. Eiendomsrett kan derfor overføres fra en person til en annen. Eiendomsretten bygger på menneskets grunnleggende natur om å søke lykke. For å oppnå lykke må en skape produkter, motta produkter som andre har skapt eller gi vekk produkter en allerede har skapt. Derfor streber alle mennesker etter penger - fordi det gir dem som regel mer lykke. Sosialistene ignorerer menneskets natur og bytter denne naturen ut med et maskineri der mennesket blir redusert til tannhjul som kun er til for å tjene staten. Derfor medfører sosialisme alltid stor fattigdom fordi eiendomsretten er forutsetning for at mennesker skal gidde å arbeide for å søke mer lykke. Dersom deres eiendom blir frastjålet er det jo ingen hensikt å arbeide. Blått mener at eiendomsretten skal respekteres i størst mulig grad og kapitalismen er et samfunnsystem som bygger på eiendomsretten. Å krenke eiendomsrett betyr å påvirke eller bruke annens eiendom på en måte som medfører verditap og derfor skade for denne:

Landområder
Ingen kan eie landområder som ikke er bygget av mennesker. En kan kun eie landområder som for eksempel utfylt land i havet der det ikke fantes land fra før. Mange som kaller seg kapitalister kun for økonomisk vinning skyld mener de kan eie landområder bare fordi de sier de eier det. Men da er en tilbake til "eiendom er det jeg eller staten sier eiendom er". Det holder ikke å sette et gjerde rundt en tomt og hevde at en eier det som er på innsiden. Det blir like absurd som at den første som setter opp gjerde rundt nordpolen eier nordpolen. En eier gjerdet men ikke tomten. Det holder heller ikke  å blande sitt arbeide med tomten. Om en kjører over med bulldoser og flater trær med jorda eier en ikke landområdet av den grunn. Dersom en dyrker marka så eier en det en dyrker men ikke tomten det ligger på, så om en slutter å dyrke marka der kan hvem som helst andre overta området om bonden ikke har noen avtale med spesifikk person som skal overta driften. Dersom en bygger et hus eier en huset men ikke tomten den er bygget på osv. Allikevel er det andre faktorer som gjør at en ikke vil slippe inn hvem som helst på et landområde. Dette er fordi andre mennesker kan krenke eiendomsretten dersom de ikke aksepterer den. Vi kan ikke slippe inn horder med innvandrere som vi vet ikke kan klare seg økonomisk selv og i stor grad er banditter og kjeltringer med livsfarlig ideologisk/religiøs bakgrunn. Men dette er i selvforsvar og har ingenting med hva eiendom betyr.

Først til mølla er statlig monopolisme
Patenter og trademarks slik det praktiseres i dag strider mot eiendomsretten. Patentering betyr i dag først til statlig mølla med krav om å monopolisere et produkt selv om en ikke har laget det. Dvs. om noen andre kommer fram til det samme uavhengig av en selv og derfor per definisjon har laget produktet selv krever en statlig beskyttelse  fordi en var først ute med registrering. Eiendomsrett har ingenting med hvem som er først ute med et produkt men hvem som har laget det. Om to lager samme produkt vil de eie det like mye hver og kunne gjøre som de vil med det. Patentering er statlig monopolisering og er egentlig akkurat slik sosialistene tenker om at staten skal kunne krenke eiendomsretten. Et eksempel er ord som "Apple" og "gmail". Det er åpenbart at hvem som helst ville kunnet funnet på ordet "Apple" siden det er et ord i språket. På tross av det måtte dataprodusenten Apple betale erstatning til det engelske platestudioet "Apple", noe som demonstrerer først til mølla prinsippet.  De som tror at eiendomsretten og derfor individualisme støtter slik navnebeskyttelse tar derfor feil og er ikke kapitalister. Microsoft, IBM, Apple og de fleste andre vil miste enhver enerett til bruken av disse ord dersom eiendomsretten ble tatt på alvor, men logoen de bruker i kombinasjon med ordet kan være så avansert at ikke hvem som helst kan finne det på. Derfor kan dette beskyttes av opphavsretten og trademarks som er basert på slike prinsipper og ikke først til mølla prinsippet er helt greit. For patenter er argumentasjonen i prinsippet identisk. Lego kan f.eks. ikke kreve enerett til å lage klikkbare klosser i plastikk en kan bygge med men de kan kreve enerett på de spesifikke dimensjoner de bruker i sine klosser dersom disse dimensjoner ikke er logisk følge av normale standardstørrelser. F.eks. en legokloss som er 1 cm bred kan ikke kreve patent på 1 cm bredde da dette er standardstørrelse. Dersom de derimot velger 9.5 millimeter har de et langt bedre argument for å kreve enerett til å lage 9.5 mm bredde og konkurrenter må da enten lage 1 cm eller 9 mm men ikke akkurat slik at de blir kopier av legoklossene. Det absurde med patenter i dag er at lego i prinsippet kunnet nektet andre å produsere enhver type plastikklosser som kan klikkes sammen fordi de fikk patent på "små byggeklosser som kan klikkes sammen". 

Narkotika
Forbud mot bruk eller salg av narkotika strider mot eiendomsretten. En lager sin egen kropp i voksen alder med å spise og vedlikeholde den. En eier derfor kroppen og følgelig kan en gjøre eller hjelpe andre til å gjøre som en/de vil med den. Enhver kapitalist og annen person som støtter eiendomsretten er derfor for dekriminalisering av narkotika uten et eneste unntak. Les mer om dette i egen artikke om narkotika.

Abort
Retten til å bestemme over egen kropp kommer av en spiser og passer på sin medfødte kropp og derfor gradvis overtar eiendomsretten. Et ufødt foster har ikke utført noe som helst arbeide og derfor er fosterkroppen ikke eiendom til barnet etter definisjonen til eiendom men eiendom til moren fordi hun eier kroppen sin og derfor også det kroppen lager. Abort strider derfor ikke mot eiendomsretten og alle kapitalister er for fri abort når som helst før fødselen. Menneskets sjel er ikke del av kroppen og derfor lages denne ikke av mennesket. De som forkaster sjelens eksistens har problemer med å begrunne eiendomsrett over kropp i det hele tatt og derfor som regel blir sosialister der staten anses som eier. Siden det ikke finnes tegn på sjelelig aktivitet før fødsel er det dobbelt absurd å forby abort.

For mye abort blant hvite mennesker er tragedie for samfunnet fordi det mangler hvite mennesker og abort av jentefostre fordi noen vil ha guttefostere er også tragedie. Dette må stoppes med argumentasjon og økonomisk hjelp men ikke statlig tvang og kriminalisering.

Avliving av egen kropp
Tilsvarende argumentasjon for narkotika kan brukes her også. Aktiv dødshjelp og det å ta livet sitt har ikke staten noe med. Blått støtter derfor at private oppretter egne klinikker der de som ønsker det kan få hjelp med å ta livet sitt på en human måte som ikke skader andre. Dette forhindrer en rekke trafikkulykker der uskyldige blir drept fordi  mange bruker bilen som middel til dette og bryr seg ikke om de dreper andre samtidig. Eneste forutsetning er at personen er myndig alder (over 18 år) og de som driver klinikker skal ha både representanter for religioner og psykologer som gir veiledning om alternativer til å avslutte livet. Det skal også gis betenkningstid på minst en måned der personen må bekrefte avgjørelsen hver uke (4 ganger) slik at en er rimelig sikker på at personen vet hva denne gjør og får tid til å ombestemme seg. Dersom personen viser usikkerhet eller det er mistanke om at personen er ruset eller akutt psykotisk skal en utvide med flere måneder da en slik avgjørelse ikke skal taes av personer som ikke helt vet hva de vi. Dersom vedkommende er så fysisk skadet at det er snakk om å holde noen kunstig i livet skal vedkommende avlives umiddelbart dersom det ikke foreligger grunn til å mene at tilstanden skal bedre seg. Å holde mennesker kunstig i livet som er hjernedød er vanvittig sløsning med skattebetalernes penger som kunne vært brukt til å redde en rekke andre liv. 

Sensitiv informasjon
Kopiering til eget bruk av sensitiv materiale krenker eiendomsretten dersom det gjøres uten lov av opphavsperson fordi det medfører verditap. Eksempelvis dersom noen tar nakenbilder av andre mot deres vilje med skjult kamera og titter på innholdet vil den personlige verdien av det som filmes bli delvis ødelagt fordi dette har verdi i kraft av å være hemmelig i seg selv. Denne verdi vil være avhengig av hvem som kopierer fordi hvor hemmelig noe er avhenger av hvor mye mottaker av informasjonen har et forhold til den som blir avbildet. For eksempel vil verditapet være atskillig større dersom en lærer på skolen snikfilmer elevene sine i garderoben enn om en tilfeldig turist fra Kina på tur i Norge gjør det samme.

Distribusjon av sensitivt materiale krenker eiendomsretten av samme årsak. Hvem som er mottakere er på samme måte avgjørende for verditap. På denne måten vil for eksempel distribusjon av barneporno tatt av egen datter til naboer og bekjente være millioner ganger mer verdiødeleggende enn distribusjon av samme materiale til en tilfeldig kineser som bor på andre siden av jordkloden og ikke vet hvem datteren er. Sending av barneporno til tilfeldige mottakere vil derfor kun stride litt mot eiendomsretten på dette området da det er sjelden det blir sensitive mottakere. Sjansen for skade er mindre enn sjansen for skade ved å kjøre på rødt lys der det er grønt i trafikkovergang. Barneporno av ekte barn krenker eiendomsretten mye mindre enn snikbilder tatt av voksne mennesker dersom begge kan identifiseres. Dette fordi voksne mennesker har mer behov for hemmelighetshold av slik av hensyns til skole/jobbsituasjon og voksne mennesker endrer utseende mindre enn barn som senere vil være praktisk talt ikke å kjenne igjen på slike bilder. Lovene i den form de er i dag mot barneporno strider derfor mot eiendomsretten, men eiendomsretten godtar ikke fritt frem med barneporno eller noen andre formen for distribusjon av sensitiv informasjon uten at opphavsperson godtar dette og med det innebærer det også at denne forstår hva det handler om noe en neppe kan si om langt de fleste barn som er for unge til å forstå dette.

Naturressurser
Siden ingen eier det ingen har laget vil produkter funnet i naturen være å betrakte som en naturresurs. Det er to ulike individualistiske teorier her. Den ene som kalles materialistisk teori (typisk for filosofien Objektivisme) er at ingen eier dette og hvem som helst kan forsyne seg. Den første og beste som kan legge en foss i rør og produsere kraft vil da ha full rett til det. Tilsvarende kan afrikanere komme til Norge og fiske all fisken til det er helt tomt i sjøen og så dra tilbake til Afrika, med totalt ødelagt naturressurs som resultat. Den andre teorien som f.eks. filosofien Aksistensialismen benytter er åndelig og bygger på at hele universet er laget for bevisste vesener. Dermed blir universet som helhet en felles ressurs alle eier og fordelingen må da stemme overens med dette Mennesker som bor i Afrika har mye sol, noe en ikke har i nord. De har derfor mulighet til å dyrke jord for mat selv. Denne muligheten er dårlig i nord men til gjengjeld har en mye fisk i slike områder. Det blir derfor skjev fordeling av naturressurser om noen både skal ha solen og ta maten fra de som mangler solen. Naturresursene er derfor ofte koblet til geografisk område der de skal brukes. Demokratiske avgjørelser i hvert land for hvordan utnytte naturressurser er generelt det beste. Ingen har derfor automatisk rett til å pløye opp et helt land og lage åker der for så å hevde at andre må leie området for å få lov til å ødelegge kornet de har plantet. Da har en full rett til å erstatte det verditap bonden får og ta landjorda og bygge bolig på dersom det ikke finnes alternative steder å bygge. Jorda er felles naturressurs og ingen har rett til å bruke urimelig mye av den. En bonde som har en stor gård rundt en storby og forhindrer byens utvidelse bruker derfor urimelig mye av felles eiendom til sitt korn og derfor må flytte gården sin lengre vekk fra byen eller selge den til markedspris. Det er viktig å merke at en slik gård vil ha høy markedspris og bonden vil bli rik. I spesielle tilfeller der en skal bygge flyplass, jernbane og liknende langt vekk fra byen kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å flytte eiendommer. Den generelle regelen er at disse skal få minst dobbel markedspris som kompensasjon slik at de lett kan skaffe seg ny likeverdig tomt. De absurde følgende av materialistisk individualisme er at noen som nekter å selge til dobbel pris kan få stoppet utbyggingen av helt nødvendige jernbaner eller flyplasser slik at landet ikke får nødvendig infrastruktur i forhold til antall innbyggere. En enkelt person kan derfor påføre landet flere hundretalls milliarder kroner i ekstrautgifter.

I materialistisk individualisme kan hvem som helst ødelegge naturresurser da felleseie er umulig. Den andre tolkningen av individualisme (åndelig) hevder at alle må ta vare på naturen i størst mulig grad, men ikke så stor grad at det er til skade for menneskene. Naturen er til for menneskenes skyld og ikke motsatt ifølge denne teorien. Bevaring av regnskog, dyrearter, de viktigste fossefall og elver er derfor viktig i åndelig individualisme. På tilsvarende måte er bevaring av alle menneskelige raser, det være seg indianere, negere, asiatere, hvite, arabere osv. like viktig. Derfor kan det være nødvendig å sette igang tiltak mot innvandring eller for stor barneproduksjon (mer enn 1 per pers av grupper det er for mange av) i begrensete geografiske områder for å forhindre utrydding av f.eks. indianere eller andre folkegrupper. Tilsvarende tiltak er allerede innført for dyreriket (f.eks. krokodiller) med godt resultat. Slike tiltak må alltid gjøres via demokratisk avgjørelse og det er opp til hvert enkelt hvor mye de vektlegger viktigheten av lik balanse i forhold til fri innvandring. I svart rasisme oppfatter flertallet at det er greit å utrydde den hvite rase slik at alle ender opp som en brun mellomting etter endel generasjoner. I rendyrket hvit rasisme oppfatter flertallet at det er ok å utrydde alle raser som ikke er hvite (hvitt fellesskap).

Skatt
Det skulle være unødvendig å nevne men skatt inkludert skatter, avgifter, toll, moms osv. strider mot eiendomsretten fordi dette er statlig tyveri. Det er noen kapitalister som mener inntektskatt til forsvar, politi, rettsvesen og sosial sikkerhet er nødvendig som overgangsordning til frivillig innsats på disse områdene. Dette emnet behandles i flere andre artikler.

Kopiering og deling av data
Distribusjon av kopiert materiale som har markedsverdi krenker eiendomsretten fordi en deler ut noe andre har laget mot deres vilje til et marked og derfor degraderer verdien på varen slik at det medfører økonomisk tap for opphavsperson. Dersom personen som distribuerte dette ikke eksisterte ville opphavsperson tjent mer penger så her kan en ikke bruke samme argument som mot kopiering til eget bruk da dette er aktiv handling som påvirker et marked, mens kopiering til eget bruk av er passiv handling og logisk umulig kan påvirke markedet. En bedrift krenker ikke eiendomsretten ved å bruke piratkopiert programvare men dersom de selger resultatet av bruk av denne programvare videre vil de krenke eiendomsretten fordi opphavsperson implisitt vil være deleier av det som distribueres. En bedrift må umiddelbart kjøpe programvaren den dag de tjener penger på den for å ikke krenke eiendomsretten. Blir programvare aldri tatt i bruk i bedriften til et prosjekt som selger vil de ikke trenge å betale for den i henhold til eiendomsretten og individualismen.

Copyright bortsett fra distribusjon krenker eiendomsretten. Å kopiere noe til seg selv er i en markedsmessig sammenheng en passiv handling og medfører ikke at noe andre har skapt blir ødelagt, forsvinner eller ikke blir tilgjengelig for dem, kort sagt det har ingen påvirkningseffekt. Kopiering av musikk til eget bruk (gjelder også bedrifter) vil derfor ikke krenke eiendomsretten. Et falsk argument som brukes av platebransjen er at dersom en ikke kopierte dette ville en kanskje isteden kjøpt musikken og dette fravær av kjøp regnes som tap. Et slik argument er fullstappet av logiske feil. For det første er det spekulativt om en enkeltperson ville kjøpt originalen i det hele tatt. Det er derfor teoretisk umulig å regne ut størrelse for tap på denne måten. For det andre brukes her en teknikk som kalles diskreditering. Det som virkelig skjer er dette: Det medfører en potensiell positiv inntekt N for et plateselskap at noen velger å høre på deres musikk i utgangspunktet, men nøyaktig like stor negativ N at de ikke betaler for musikken. Den som kan elementær barneskolematematikk vet at N-N = 0. Tapet er altså null. Men dersom en diskrediterer valget av musikken blir resultatet -N og ikke 0. Mao. Tap. En kan lett verifisere at diskreditering har blitt brukt. Dersom det er slik at aktivitetene til en person P medfører tap N for en bedrift vil tapet N være 0 dersom P ikke eksisterte. Dvs. dersom årsaken til noe ikke eksisterte vil konsekvensen heller ikke eksistere. Men det har seg jo slik at dersom en person som kopierer en melodi ikke eksisterte ville ikke bedriften tjene penger på kjøp fra denne personen fordi personer som ikke eksisterer sjelden har mulighet for å kjøpe særlig mye. Platebransje hevder logisk implisitt av ikke-eksisterende personer kan være årsak til økonomisk tap og føyer seg derfor fint i rekken av "det er slik fordi jeg sier det er slik" argumentasjon.

Blått mener derfor det skal være lov å kopiere offentlig tilgjengelig informasjon til eget bruk samt dele filer med venner. Slik var også lovverket utformet i starten av den personlige datamaskins store utbredelse på 80 tallet. Å kopiere til eget bruk er passiv handling og skader ingen. Det er aktiv videredistribusjon som kan påføre andre økonomiske tap men disse er som regel hysterisk overdrevet fordi de færreste ville kjøpe det de laster ned gratis og endel nedlastinger medfører også gratisreklame slik at mange kjøper originalene av det de laster ned.

Den økonomiske skade påført opphavsperson ved fildeling der distribusjon skjer samtidig som nedlasting er så liten at det er hensiktsløst å føre straffesaker mot slik aktivitet da rettsvesenet har langt viktigere oppgaver å drive på med som bør prioriteres. I USA har privatpersoner blitt saksøkt for millioner av kroner bare for å gjøre 10-20 musikkfiler tilgjengelig på nettet og dette sier egentlig mer om hvem som styrer USA sitt lovverk enn hva som er rettferdig straff. I slike saker har det ikke vært mulig å dokumentere tap på så mye som en eneste dollar.

Fildeling bør pga. den forsvinnende lille skadeeffekten av hver handling ikke omfattes av lovverk som i praksis praktiseres for privatpersoner som kun bedriver privat fildeling men de som sprer slikt i stort omfang og spesielt kommersielle sammenhenger. Ifølge en undersøkelse fra BI (bedriftsøkonomisk insititutt) kjøper såkalte musikkpirater ti ganger mer musikk enn enn de som aldri laster ned gratis. På tross av dette mener platebransjen at nesten en million kroner per låt lagt ut på fildelingsnettverk er grei pris å betale som erstatning for noe som ikke er dokumentert medført så mye som en eneste krone i tap. Retten som tok parti med parasittene i platebransjen dømte damen det var snakk om i denne saken til å betale en halv millioner kroner per låt. Massemedia, platebransje inkludert kontrolleres i USA av en liten gruppe som har så mye politisk makt at de i praksis styrer lovverket slik at dette blir bukken som passer havresekken. Disse parasittene er avslørt i artikkelen om jødeutryddelsen.

Problemet med kopiering av spill og programvare kan løses til en viss grad om alle personer har internet fordi f.eks. et spill kan ha mesteparten av koden liggende på sentrale maskiner som ikke lar seg kopiere. Derfor er det beste tiltaket å få bygget ut internet for alle og la bransjen selv finne tekniske løsninger for å forhindre kopiering.

På internet finnes endel tjeneste som fungerer som kataloger for hvor en kan finne noe som distribueres uten tillatelse av opphavsperson. Disse tjenestene leverer ikke innholdet i seg selv men kun forteller hvor det er å finne. I prinsippet kunne de ha informasjon om hvor en kan laste ned ulovlig distribuerte nakenbilder, barneporno, stjålne visakortnumre og legejournaler for millioner av navngitte personer. Slike tjenester hjelper distributør aktivt å spre dette materialet og er derfor delaktig i å påføre andre skade. Påstanden om at dette er det samme som å gi internetleverandøren skylden for det folk bruker internet til er like tåpelig som å hevde at det blir som om postvesenet skulle ha ansvar for innholdet i avisene de deler ut. Aviser og andre massemedia har det redaksjonelle ansvaret for innholdet. Det betyr at thepiratebay og liknende nettsteder også har slikt redaksjonelt ansvar fordi lenkene (i praksis annonser) ligger på deres sider og de er klar over hva som lenker til ulovlig distribusjon. Derfor bør slik aktivitet forbys. Siden det er vanskelig å forhindre slike pirattjenester dersom så mye som et eneste land tillater det bør det ikke gjøres noe med før det faktisk foreligger tekniske løsninger som forhindrer dette i betydelig grad i praksis.