Pga. stor etterspørsel og lite tilbud i boligmarkedet har Norge kommet i en slik situasjon at tilbudet ikke følger etterspørsel men etterspørsel snarere følger tilbud (en skal være glad til at en får tak i noe dårlig). Norge er det landet i Europa der det bygges størst boliger (i snitt 130 kvm) samtidig som vi er på verdenstoppen i antall enslige mennesker. Dette har til tider ført til at svært mange av de nye boligprosjektene sliter med å få solgt sine boliger. Et eksempel på dette er å finne i Aftenpostens forbruker artikkel fra år 2003. Som respons på denne situasjonen reagerte byrådet i Oslo med å nedjustere behovet for nye boliger isteden for å nedjustere størrelsen på boligene. Resultatet ble at kvm. prisen i årene etterpå steg til 70000 for små leiligheter. Dette er typisk sosialdemokratisk politikk der målet hele tiden er å øke prisene mest mulig for enslige slik at denne gruppen blir slaver for bolighaier og rike boligeiere. Sosialisme i et demokrati vil alltid fungere slik at de største grupperinger i samfunnet vil erklære seg selv som de som trenger mest hjelp på bekostning av de fattigste som i Norge i dag er enslige uten egen bolig. Slik fungerer sosialismen i praksis i strid med dens ide om likhet i økonomi. Årsaken til at sosialismen ikke fungerer i praksis er at ideen om lik økonomi er noe ingen i virkeligheten ønsker – selv ikke sosialister. Årsaken til at folk støtter sosialistiske ideer er primært fordi de tror de personlig selv får økonomisk fordel av dette. De fattige blir derfor alltid uten unntak fattigere i sosialismen enn et system der staten er redusert til å tjene mennesker isteden for å kontrollere livet deres.

De juridiske hovedårsaker til at det ikke bygges lite og rimelig er for det første at kommunens reguleringspolitikk setter bestemmelser (lover) for antall parkeringsplasser som er påbudt per blokk. Dette kan all få bekreftet fra avdeling for boliger i den kommunen de bor i. I f.eks. Oslo er regelverket 0.4 plasser per bolig i områder med åpen bebyggelse (utenfor sentrum). Før år 2003 var det påbud om mer enn en plass per liten bolig i alle kommuner, noe som medførte at praktisk talt ingen bygget små boliger. Etter at loven ble liberalisert ble det bygget en god del mindre leiligheter men fortsatt alt for få. Det burde være en selvfølge for rimelige boliger at de som ikke har bil skal slippe å betale ekstrautgiftene for garasjer under jorda dette medfører. Dette tilsvarer ca. 250000 per plass når alle utgifter til dette og mva. er tatt med. Dersom bruk av parkeringsplass er inkludert i faste utgifter per måned og dette gjelder kun de som faktisk bruker parkeringsplassen vil det bli avhengig av renter på lån opptil 1500 kroner ekstra per måned for parkeringsplass, noe som medfører at mange som ville hatt bil ikke har det mer på dette stedet, eller de flytter ikke inn der. Dermed er det sikkert at de aller fleste av parkeringsplassene ikke vil være i bruk i boligtyper for de med dårlig økonomi, noe som igjen fører til flere hundre tusen kroner i prisøkning på små boliger. Dette medfører igjen at det bør være kommunens ansvar å betale for tomme parkeringsplasser siden det er kommunen som pålegger bygging av disse. I praksis fungerer regelen om parkeringsplass som særavgift på små boliger. Studentboliger har vært unntatt denne regel om 0.4 plasser per leilighet. Dersom disse ikke var unntatt regelen ville det vært umulig å bygge slike leiligheter.

Begrunnelsen som gis for slike pålegg er at en ikke ønsker at det skal parkeres ulovlig i nærheten eller tilfeldige steder, og derfor må mennesker uten bil betale for parkeringsplass de selv ikke bruker. Dette blir som å argumentere med at en skal forhindre tyveri med å kreve at de fattigste menneskene skal dele ut gratisvarer til tyver slik at de ikke trenger å stjele. Dermed slipper politiet å bruke ressurser på å arrestere de kriminelle og staten tjener penger. Det er opplagt at de som støtter en slik politikk er fullstendig hensynsløse og har en agenda om å øke boligprisene mest mulig. Den mest fornuftige løsning på dette er ganske enkelt å sjekke om de som har bil har et sted å parkere den der de bor. Dette er svært lett å sjekke siden folkeregisteret har adressen og dette registeret kan kobles med bilregisteret og et register for alle parkeringsplasser som eksisterer. Dermed vil en datamaskin automatisk finne ut om en person med bil har registrert bruk av en parkeringsplass eller ikke. Dersom denne bor et sted der det ikke er ledige parkeringsplasser og denne har bil, vil en da ta kontakt med vedkommende via brev og be vedkommende registrere parkeringsplassen som brukes. Hvis vedkommende ikke er i stand til dette sender en rett og slett ut folk fra trafikketaten for å sjekke om bilen parkeres på offentlig vei i nærheten fordi denne ikke har tilgang til parkeringsplass. Dermed kan en bøtelegge vedkommende så mye at denne må flytte eller selge bilen. Dette vil fullstendig løse problemet, da leiligheter uten parkeringsplass er laget for de som ikke har bil. De som har dette er som regel rike nok til å bo et sted der dette medfølger. Det er dobbelmoral at mange politikere ytrer ønsket om mindre bilisme og bedre miljø på den ene siden og straffer de som ikke har bil på den andre siden med å tvinge dem til å betale for andres parkeringsplass. En typisk kommentar fra politikere (her tatt fra partiet høyre) når de blir konfrontert med denne saken er meningsløse utsagn som at "det er ikke langsiktig å bygge på denne måten" uten at dette utsagn blir begrunnet. Den langsiktige konsekvens av å ikke bygge på denne måten vet vi alle sammen medfører at det slett ikke bygges i det hele tatt, og de fattigste enslige med eller uten barn ender opp med dårligst levevilkår av alle grupper i samfunnet. Det er åpenbart at å løse problemet med dårlige levevilkår ikke er ønskelig som en langsiktig konsekvens for enkelte politikere. Politikken fra de fleste partier er å ikke ta hensyn og utnytte økonomisk de svakeste gruppene i samfunnet mest mulig. Prinsippet med påtvungne parkeringsplasser er blant de aller groveste og mest opplagte økonomiske overgrep mot økonomisk vanskeligstilte som ikke har råd til egen bil.

For det andre finnes en såkalt markagrensa som utgjør mesteparten av alle byer og stopper effektivt bygging i bredden, noe som er hovedårsaken til tomtemangel. Det er i tillegg veldig få steder det er lov å oppføre leiligheter og ikke bare rekkehus/eneboliger, og de stedene som er lovlig å bygge slikt på har så strenge krav når det f.eks. gjelder hustype, størrelse og ikke minst høyde at det er nesten umulig å finne en tomt det er lovlig å bygge på. Disse reglene medfører stor mangel på tomter og et fritt boligmarked med konkurranse om å bygge best og billigst mulig kan ikke fungere. Mangelen på tomt resulterer i så høye boligpriser at når bankrenten går langt ned og/eller inntektene generelt stiger i samfunnet på kort tid vil mange få råd til disse ekstremt dyre tomtene. Dette resulterer i voldsom bygging på kort tid, noe som sender prisene for materiale og arbeidskraft til værs. Kombinert med stor etterspørsel vil prisene nå astronomiske høyder, og selv om økt innflytting til byene på kort tid har noe å si for boligprisene er hovedårsaken at det bygges for lite over mange år og dette igjen skyldes primært tomtemangel. De som sitter igjen med nesten alle pengene er den som eier tomtene og staten selv eier betydelig antall tomter. Når prisene på boliger faller, selv om det bare er 20% medfører det finanskrise fordi sikkerheten til bankene forsvinner da de ikke kan selge boligene for det beløpet de er belånt med om lånetaker ikke kan gjøre opp for seg. Når mange banker går konkurs medfører det en dominoeffekt slik at ingen banker stoler på hverandre og ikke kan låne penger av andre banker. Slik kan høye boligpriser kombinert med banker som gir lån til mennesker med dårlig økonomi faktisk skape økonomisk krise og dette medfører igjen at de fattige ikke får lån når bankene går konkurs. Høye boligpriser vil derfor alltid skape krise for fattige uansett om de får lån eller ikke i bankene til overprisede boliger. Ikke en eneste sosialist har skjønt dette prinsippet.

For det tredje fungerer kommunen som en bremsekloss for små boliger. Eiendomssjef Ole-Christian Hallerud I Olav Thun Gruppen mente i år 2002 at den fallende byggeaktiviteten blant annet skyldes at kommunene i sine reguleringsplaner legger premissene for miks av leiligheter i de enkelte prosjektene. Disse premissene er, ifølge eiendomssjefen, ofte i utakt med markedets behov, og gjør at mange prosjekter ikke blir realisert. F.eks. i Oslo har det gått så langt at kommunen har vedtatt at mange byggeprosjekter må ha et visst antall store leiligheter selv om markedet primært etterspør små (kilde: NOTAR Bergen 01/11-2002)

Bygging av mange små boliger vil senke etterspørselen etter større boliger. Det er bedre å bygge to små boliger til samme pris av en stor, fordi det frigjør to store boliger for prisen av en. Denne logikk har enten ingen politikere forstått, eller de bevisst er klar over nettopp dette faktum og ønsker å øke boligprisene mest mulig. Resultatet er at i år 2007 hadde små leiligheter i f.eks. Nydalen i Oslo (som ikke engang er de meste sentrale områdene) kommet opp i 70000 kroner per kvm, mens store leiligheter enda mer sentralt og samme standard gikk for 40000 per kvm. Byggekostnadene år 2009 for små leiligheter med laveste klasse lydisolasjon på 30 kvm er ca. 18500 per kvm inkludert mva og høyeste klasse lydisolasjon A er 20000 per kvm, mens byggekostnader for 80 kvm leiligheter med et baderom er ca. 15% billigere per kvm. Allikevel blir forskjellen i salgspris grotesk i forhold til forskjellen i byggekostnad. Det burde derfor absolutt ikke være mva avgift på boliger under 40 kvm for å jevne ut denne prisforskjellen som er til stor ulempe for enslige mennesker men ikke par. Dokumentavgiften er ren flytteskatt på 2.5% (i Spania tredobbelt av dette) som også først og fremst er til ulempe for enslige siden disse flytter mye oftere enn etablerte barnefamilier og par. Hele det politiske system her er altså nok en gang designet for å ramme enslige i størst mulig grad, noe som medfører at disse i snitt får langt dårligere økonomi enn andre grupper ifølge statistisk sentralbyrå.

Relatert artikkel finnes i Dagbladet.

Kilde for byggekostnad finnes på byggaktuelt.no og prisene som er presentert her er både verifisert med denne www side og flere ferdige prosjekter der de totale byggekostnader unntatt tomteprisen er offentliggjort. For blokker på normal høyde 5-6 etasjer vil den totale kostnaden for betongarbeide inkludert grunnmur og graving være 25% av byggekostnaden. Et baderom ferdig laget fra fabrikk i Sverige vil utgjøre maksimalt 10% av byggekostnad for små leiligheter på 30 kvm og da er transport og montering inkludert. Vinduer og balkongdør utgjør omtrent 3.5% av totalkostnaden for denne størrelsen. Et kjøkken av god kvalitet med skap i stål nederst og billig IKEA-kvalitet øverst ferdig montert med ventilator og servant men uten hvitevarer er omtrent 3%. En heis fra de vanligste heisleverandører i Europa som Thyssen, Schindler eller Kone som både oppfyller kravene som settes av ambulansepersonell (plass til sykeseng) og har batteridrift fram til nærmeste etasje koster omtrent en million kroner. En standard trappeoppgang i betong koster tilsvarende en halv million for 5-6 etasjer. Dette tilsvarer også omtrentlig 3% av kostnadene per leilighet. Arkitekter krever 2-3 millioner for å tegne en normal blokk men disse kan brukes for mange blokker slik at ved større utbygginger vil dette bli ubetydelig utgift. Den siste store utgiften er kostnad til såkalt totalentreprise tjenester som tar for seg hele byggeprosjektet. Dette utgjør omtrentlig 10% av byggekostnadene.

Det markedet trenger er rimelige, fleksible og miljøvennlige boliger med tanke på sosialt miljø, støy, ventilasjon og varme. Disse må oppfylle kravet om vindu på soverom med egen vegg, mulighet for installasjon av badekar og vaskemaskin.

Leiligheter som bygges i dag uansett størrelse er som regel miljøskadelige med store ekstrautgifter i form av dobbelt behov for elektrisitet samt veggkonstruksjoner av middels eller dårlig kvalitet med tanke på støy. Kunden får aldri vite at vegger og etasjeskillere i nesten alle leilighetsbygg er bygget med så lav standard at det er på grensen til det ulovlige. Normal støy fra de aller fleste normale stereoanlegg er på denne måten umulig å stoppe, og en hører også ofte at folk går på gulvet i etasjen over.

Lydisolering i dag nedprioriteres, noe som blant annet medfører så mye irriterende bråk fra naboene at det er forventet 20% mennesker plages av slik støy. Årsaken til at kvaliteten er så dårlig i helt nye leiligheter er fordi det er fravær av kunnskap om lydisolering blant både arkitekter og kjøpere, og selgere opplyser bokstavelig talt aldri om hvilken lydklasse boligen er isolert med. At dette aldri skjer er fordi det er så begredelig dårlig at det vil virke negativt på salget. Tynne doble vegger som f.eks. 20 cm gips mellom leiligheter koster omtrent 400 kroner per kvm inkludert mva. og er ikke bare livsfarlig med tanke på brann men gir elendig lydisolasjon i bassområdet. Dersom noen hevdet at en 1970 modell folkevogn med nye dyre skinnseter var en bil med høy standard ville vedkommende ikke bli tatt seriøst fordi en bil kan aldri få høyere standard enn grunnkonstruksjonen. Dagens boligselgere har klart å overbevise det store flertallet om at en leilighet har høy standard bare den leveres med parkett og helfliset baderom selv om verdien av dette er minimal i forhold til mer grunnleggende kvaliteter ved leiligheten. Siden praktisk talt alle leiligheter faktisk mangler grunnleggende byggekvalitet og bærer preg av minimumløsninger der alt er spart på ned til minste krone, vil påstander om høy standard bokstavelig talt ikke i et eneste tilfelle være dokumentert på annonser som f.eks. finnes på finn.no. Den letteste metoden å avsløre at praktisk talt alle annonser lyver når de skriver høy standard er å spørre om hva for lydklasse boligen har og det er utelukkende klasse A som kvalifiserer til høy standard.

Det er ingen som lyver mer om ting enn boligselgere (Jug, jug, jug). Dette fordi kjøper som regel har svært liten kunnskap om ulike boligkvaliteter, og dette vet selger inderlig godt og utnytter for alt det er verdt! De beryktede bruktbilselgere er rene Jesus i forhold. Dersom en spør en slik om luksusbil kommer de ikke vedkommende drassende med en billig familiebil med tøyseter, 75 HK motor og rent plastikkinteriør.

Spør en derimot en boligselger om luksus mener boligselgeren derimot at de aller billigste varer på markedet kvalifiserer til betegnelsen høy standard eller luksus! Det er f.eks. helt normalt å presentere hvitevarer som selv fattige studenter normalt kjøper inn på studenthybelen som luksus. Bare en sjelden gang presteres det som er virkelig luksus. En får ikke luksus eller høy standard dersom en teller hundrelapper på hva en kan spare f.eks. på baderommet. Det er eksempelvis ingen som har høy standard i tankene som i det hele tatt vurderer et gulvstående klosett til 1500 kroner som er det som brukes i 99.9% av nye boliger. Allikevel presenteres slikt søppel som høy standard. Et høystandardklosett koster 3000 kroner (ca. dobbelte) og er alltid uten unntak vegghengt med sisterne innebygget i veggen. På et luksusklosett koster skåla alene mer enn et vanlig standardklosett.

Den mest effektive måten å lage leiligheter på er som regel å bygge 38 kvm (målt mellom indre vegger) leiligheter som kan kobles sammen med like store dubletter (2 hybler) eller en enkel hybel på 19 kvm. Dette har blitt testet ut i praksis av startbo.no og bygget i flere større norske byer og bevist at dette er svært populær måte å bygge på som gir stor etterspørsel. Denne størrelse er ofte optimal fordi betongelementer som er rimeligst og ferdig levert fra fabrikk (hulldekkere) klarer lengder på opptil 16 meter og det skulle tilsvare 6.3 meter dybde for hver leilighet dersom gangen og veggene mot gangen tar 3 meter. Fasaden blir da også like bred så leiligheten er et kvadrat. Det er mulig å lage en leilighet ned til 31 kvm som gir brukbar plass men det er ikke sikkert det er lønnsomt per kvm å bygge så lite. Allikevel gis her eksempel på dette for å illustrere hva verdens beste planløsning er for denne størrelsen:

Tegning av fasade og plassering av leiligheter (grunnflaten til blokken er ca. 600 kvm)

Tegning av 31 kvm (primærrom) leilighet med sovealkove (6 * 5.35 meter. Sengen er 120x200 cm):

Tegninger av 47 kvm (p-rom) 2 roms leilighet med sovealkove (9.6 * 5.35 meter mellom innervegger) der bod på ca. 2 kvm er trukket fra størrelsen: 49kvm.jpg

I områder med kalde vintre bør det brukes såkalt balansert ventilasjon som blant annet leveres av ener.no

Høy standard lydisolasjon krever at alle gulv har såkalt flytende betong. Det betyr et 10 cm tykt betongdekke oppå jackup springs metallfjærer eller 8 cm betongdekke oppå 10 cm mineralull. Denne tykkelse gjør det mulig å legge inn vannbåren varme i alle gulv i kalde områder av Norge eller første etasje samt flislegge gulvene for de som måtte ønske dette.

Etasjeskillere og vegger mellom leiligheter er som regel best når de er laget av betong siden dette er optimalt for lave frekvenser. Boliger med hunder og andre dyr som lager høye frekvenser vil derimot kunne ha spesiell fordel av triple gipsvegger slik som illustrert her: Tegning av etasjeskiller med gipsvegg og forklaring

Prinsipp for montering av etasjeskillere