Blått bygger sin politikk på en 100% vanntett etisk 12 punkts formel hentet fra Aksistensialismen (helnorsk filosofi som er lagt ut på radikal.net). Denne filosofi har som etisk utgangspunkt at en ikke skal skade andre mennesker. Emnet skade er komplisert da det kan inndeles i både fysisk, psykofysisk og psykisk. Fysisk skade er enklest å avgjøre da det finnes naturvitenskapelige metoder for å vurdere skadeomfang og årsaker. Men mennesket er mer enn en fysisk kropp. Det har sjel som ikke kan legges under mikroskop og undersøkes av naturvitenskapen. Derfor har en filosofi som er eneste fag som legger grunnlaget for forståelsen av hva som skader andre mennesker. Målet er å unngå å påføre andre skade og det er dette all fornuftig etikk handler om. Det finnes også ufornuftig/antirasjonell etikk som snarere tar sikte på å skade andre. Slik etikk omtales vanligvis som ondskap og i filosofi kalles det ofte for psykopatisme. En psykopat er i etikklæren i filosofi en person som praktiserer psykopatisme. Psykopaten mener det er rett å ofre andre for seg selv, dvs skade andre til egen vinning, mens altruisten mener det er rett å ofre seg selv for andre. Det finnes også en tredje mulighet - ingen bør ofres for noen. Årsaken til psykopati er at en person er ekstremt overflatisk uten evne til å forstå verken logikk eller emosjonelt innhold og fungerer i praksis som en avansert robot. Det er derfor mange som mener at psykopaten mangler sjel og bare er en homo sapiens sapiens, dvs. et avansert dyr og tilstanden er genetisk arvelig noe tvillingstudier kan tyde på. Ifølge Essi Viding ved Institute of Psychiatry i London kan tvillingstudier skille mellom genetiske og miljømessige faktorer til voldelig adferd. Blant 7 åringer med den oppførselen som kjennetegner psykopater var sammenhengen med genetisk arvemateriale hele 80%, men det er viktig å understreke at mye av dette kan skyldes at instituttet har spesifikt plukket ut de mest aggressive individer og derfor ikke nødvendigvis er representative for alle psykopater.

Det er kjent fenomen at psykopater er hysterisk moraliserende ovenfor andre mennesker for å dekke over sin egen ondskap. Psykopatene bruker svært ofte for å forsvare massepsykosene merkelapper som f.eks. nazist, rasist, pedofil og sinnssyk. At noen angriper seriøse argumenter med slikt indikerer at sannsynligheten for at vedkommende er psykopat er minst 99%. I noen tilfeller hinter psykopaten om det samme ved å spørre "Er du nazist/rasist/pedofil/sinnssyk?" og da skal en aldri svare men stille motspørsmålet: "Er du psykopat?". Psykopaten vil da ofte gjenta spørsmålet og da skal en alltid uten unntak gjenta umiddelbart "Er du psykopat?" like mange ganger. En skal aldri la en psykopat lede debatten til et nivå der denne fremstår som både anklager og dommer og en selv tiltalt som må forsvare anklagen om å være "heks". Dette er dette psykopaten ønsker ved slike merkelapper og den maktfølelse (evn. sadistiske nytelse) de får ved at andre blir redde og svarer i desperasjon "nei, jeg er ikke nazi/rasist/pedofil/sinnssyk" skal de aldri få gleden av. Det psykopaten er mest redd for er selvfølgelig bli avslørt som psykopat så et slikt motspørsmål får dem som regel til å løpe med halen mellom beina.

Enhver type skade kan inndeles i en eller flere av 12 punkter. Det eksisterer ingen skade som ikke kan klassifiseres her da disse punktene omfatter alle teoretiske muligheter. Delaktighet i skade betyr at noen aktivt har hjulpet til med å skade, enten med fysiske midler eller informasjon.

Fysisk skade:

1. Ødeleggelse eller tyveri av andre eiendom på en måte som skader fysisk. Dette inkluderer alt fra vold mot kropp som medfører fysisk skade og ikke bare ubehag, til videredistribusjon av kopierte allment tilgjengelige data uten lov av opphavsperson på en slik måte at det medfører pengetap. Merk at kopiering av slike data til eget bruk ikke kan skade økonomisk fordi det ikke påvirker markedet men er passiv handling. Om årsak (personen som kopierer) ikke eksisterte ville derfor den økonomiske situasjonen til opphavsperson vært identisk, og personen kan derfor logisk umulig være årsak til økonomisk tap pga. dette. Feilen som gjøres i copyright lover er å kun regne med potensielt salgstap uten å kreditere samme person for å ha valgt å bruke et produkt før kopieringen fant sted. Dvs. en tar ting ut av sin sammenheng slik at det tolkes feil.
2. Forhindring av andres eiendom. Dette gjelder f.eks. brudd på ytringsfrihet som medfører inntektstap eller hærverk.
3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører fysisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av pengesvindel eller andre løgner. Usanne trusler som medfører tap av inntekt eller at en person må betale for beskyttelse inkluderes også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. hvor andre har gjemt pengene)som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker.

Psykofysisk (beskriver samspillet mellom kropp og sjel) skade:

1. Påføre kroppslig ubehag som inkluderer alt fra vold i form av tortur til irriterende forurensning i form av støy, og også traumer i form av problematisk/ubehagelig forhold mellom kropp og sjel som følge av ulike typer skader i ettertid. Det er viktig å merke seg at svært mange slike lidelser er selvpåført pga. tenkefeil. Dersom en tenker feil kan det lett påvirke kjemiske stoffer i kroppen som igjen medfører kroppslig ubehag (f.eks. muskelkramper og annet stress).
2. Forhindring av positive kroppslige opplevelser. Typisk her er fysisk frihetsberøvelse i enhver form. Det være seg fengsling, kidnapping osv...
3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører psykofysisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av feilaktig informasjon om smitterisiko, fare for kroppslig skade osv. Usanne trusler som medfører kroppslige smerter pga. det stress truslene fører til inkluderes også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. om andre har et hemmelig sårbart punkt på kroppen - "akilleshæl") som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker.

Psykisk skade:

1. Selvpåført tenkefeil som ødelegger ens personlighet slik at f.eks. angst og traumer oppstår. Siden en person ikke er viljedeterminert av det andre sier, er teorien om at en ikke kan ignorere utsagn som er mulige å vurdere som usanne feil, så sant det ikke har preg av vedvarende lydmessig støy som ikke relevant i denne sammenheng. En person har egen fri vilje, og den som har forkastet det logiske med vilje har selv ødelagt muligheten til å tenke selv, og følgelig kan ingen andre få skylden for dette. Velger en å bry seg om det som kan ignoreres, velger en i så fall frivillig konsekvensen som er å bli skadet. Utsagn som er mulige å vurdere som usanne, som f.eks. opplagt usaklige verbale personangrep kan ignoreres. Oppfordring til å skade inneholder ikke bare en mening men også en trussel og kan derfor ikke ignoreres. Dersom en fremsetter en ideologisk mening om at noen bør drepes for visse handlinger (slik Koranen gjør) kan dette ignoreres. Slike meninger kalles ekstremisme og ekstremister bør behandles som potensielt skadelige mennesker ved f.eks. oppholdstillatelse i andre land samt skole og arbeidssituasjon. En person skader seg selv dersom denne velger å bry seg om samfunnets massepsykotiske fordømmelse av f.eks. sex utenfor ekteskap. Dersom en dame som ikke er muslim og i ettertid går over til islam og pga. det får dårlig samvittighet for denne opplevelsen, kan ikke damen gi skylden på mannen som hadde sex med henne da handlingen var frivillig fra hennes side når det skjedde. Tilsvarende kan ikke en veldig ung person som har sex frivillig og senere lar seg hjernevaske av samfunnet til å mene at sex er moralsk galt, legge skylden for dette på gutten som hadde sex med henne. Den psykiske skaden som da oppstår er selvpåført.
2. Forhindre eller ødelegge informasjon som er av psykisk verdi. Typisk her er brudd på ytringsfrihet ved å forhindre spredning av f.eks. ideologiske ideer som kan hjelpe andre til å tenke selv. Problemet er størst i sosialistiske og muslimske land. Sannheten er som en dupp. Den kan holdes nede under vann en stund, men vil før eller senere flyte opp igjen. Så dette problemet er vanligvis ikke stort på lang sikt.
3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører psykisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av å spre løgner om hva en annen person mener på en slik måte at f.eks. vennskap blir ødelagt. Jfr. prinsippet om at sannheten som regel kommer fram for dagen er dette problemet vanligvis ikke stort. Usanne trusler som medfører psykisk skade i form av f.eks. tapt åndelig virksomhet pga. søvnløshet eller at en person må prioritere tid til beskyttelse inkluderes også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. nakenbilder) som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker.